Takk for maten

Denne uken reiser vi til Napp i Lofoten for å møte Angelita fra Lofoten Seaweed – en av pionerene som har løftet tang og tare fra nisje til en ny, norsk råvare med internasjonal interesse. Vi snakker om oppveksten i Lofotens natur, reisen inn i tangverdenen, og hvordan de første tångene ble tørket i en bastu på et klestativ før et profesjonelt tørkeri så dagens lys.
Angelita deler hvordan det var å bygge en helt ny næring midt i et tradisjonelt fiskerisamfunn, om skepsisen i starten og vendepunktet da fiskerne på kaia tok henne i hånden og sa: «Det du gjør, er framtiden.» Vi går også inn i det politiske arbeidet bak lovendringen som gjorde at tang endelig ble definert som sjømat i Norge – og hvorfor det var helt avgjørende for næringens videre vekst.
Dette er en episode om havets grønnsaker, om innovasjon i kystsamfunn, og om hvordan nye råvarer kan få plass i den norske matkulturen når noen våger å gå foran.
God lytt.

Velkommen til første episoden av min nye serie FISK&SJØMAT, hvor jeg utforsker norsk fisk og sjømat - fra A til Å. Og hva bedre å snakke om i den første episoden, enn skreien?

Jonas Walsøe er leder for SKREI Research center og er et vandrende skrei-leksikon. Allerede første dagen min i Svolvær møtte jeg noen lokale som kjente til Jonas og at hans arbeid med fiske og blant annet lutefisken. Skrei har vært en bærebjelke i vårt samfunn i godt over 1.000 år - både som mat, men kanskje viktigst som eksportvare og inntektskilde. Visste du at tørrfisk har 18 ulike graderinger? Og at skreien svømmer 1500 nautiske mil for å komme for å gyte utenfor Lofoten og Vesterålen? Dette, og mye mer forteller Jonas om i ukas episode!

God fornøyelse!

01:31 Hvem er Jonas?
05:00 Fra eksport til tørrfisk
10:15 Hva skrei egentlig er
15:40 Produksjon: fra fisk til tørrfisk
21:05 Hanseatene og tørrfiskhandel
23:00 Store linjer i fiskeriet
27:35 Motorisering og nye fiskerier
30:00 Modernisering, olje og yrkesvalg
35:50 Kvote: eierskap og fordeling
43:25 Tilbake til kvotesystemet
47:55 Kvotepriser og unge fiskere
54:35 Hvem har makt i leveringen?
58:25 Sløying, hode og biprodukter
59:25 Vekt, gradering og oppgjør
01:01:20 Minstepris og prisdannelse
01:02:25 Fersk eksport eller foredling
01:04:30 Markedsføring og Sjømatrådet
01:06:50 Når lønner foredling seg?
01:09:40 Arbeidskraft, regler og lønn
01:12:00 Hvorfor finner vi det ikke i butikk?
01:14:10 Frossent, ferskt og filetlogikk
01:15:10 Kvalitetssortering og «vraking»
01:16:25 Tørrfisk som snack vs mat
01:21:45 Årshjulet for tørrfisk
01:25:40 Merking og sporbarhet
01:33:00 Tørrfiskens reiser og historier
01:33:55 Hvor får du tak i tørrfisk?
01:34:50 Oppskrifter og inspirasjon
01:35:25 Lutefisk: hva er det?
01:38:15 Konsistens, utvanning og smak
01:40:05 Oppsummering og veien videre
01:41:20 Takk for praten og avslutning

Velkommen til første episoden av min nye serie SÁPMI, hvor jeg utforsker samisk mat og matkultur. Og hva bedre å snakke om i den første episoden, enn rein?
Máret Rávdná Buljo er reindriftsutøver, formidler og vinner av Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris. Hun står midt i den samiske matkulturen, både som tradisjonsbærer og som en stemme som løfter frem en kunnskap som i dag er under press.

Vi snakker om reinen og livet i siidaen, om krafta i maten (og spesielt kraft) og om slakting som en praksis som rommer både etikk, spiritualitet og dypt forankret respekt. Máret beskriver hvordan hele dyret brukes, hva man lærer av å være tett på prosessen, og hvorfor et samfunn mister noe grunnleggende når avstandene mellom oss og maten blir for store.

Hun forklarer hva som ligger i begrepet rødlistet samisk matkultur, hvilke tradisjoner som er mest sårbare, og hva som skjer når beiteområder bygges ned av industri, veier eller vindkraft. Vi snakker om arealkonflikter, natur, politikk og matsikkerhet – og hvorfor samisk mat kun kan eksistere så lenge områdene finnes.

Dette er også en samtale om minner, identitet og heling. Om hvordan kroppen husker, hvordan mat kan bære traumer og hvordan stolthet og tradisjon kan gjenopprettes gjennom smak, språk og kunnskap. Máret deler personlig om reisen fra skam til styrke, og om hvorfor hun fortsatt har håp for fremtiden.

God fornøyelse!

Hva får en ung mann fra Tyskland til å reise helt til Vesterålen, slå seg ned på et småbruk og bygge et liv nord for polarsirkelen?
I denne BONDEN-episoden møter vi René Cortis fra Nøisomhed gård. René har vunnet pris for sitt engasjement for økologisk landbruk, og er en tydelig og reflektert ambassadør for økologisk mat og produksjon. Han driver landbruk på en måte som utfordrer mye av det vi tar for gitt.
Vi snakker om reisen hans fra sør til nord, møtet med norsk landbruk og kontrastene han opplevde. Om hva som skjer når man forsøker å leve tett på naturen, i stedet for å presse den til å levere mer enn den egentlig kan. René beskriver hva «nøysomhet» betyr i praksis, hvorfor jord bare er fornybar når den forvaltes riktig, og hvordan småbruk kan romme en kraft som har gått litt i glemmeboka i et moderne matsystem.
Samtalen berører også jorda som fellesskapets ressurs, hva som skjer når kapital eier jorda i stedet for bonden, og hvorfor han mener landbruket aldri helt vil passe inn i en økonomi bygget på evig vekst. Det personlige glir over i det strukturelle – fra hverdagen på gården til de store spørsmålene om mat, politikk og fremtidens landbruk.

God lytt!

Annonse / samarbeid
Bruk rabattkoden TAKKFORMATEN hos Monil og få gratis bruk i hele 2026, pluss 1.500 kroner i avslag på bestillingen.
Gjelder GPS-klaver for beitedyr. Mer info på monil.com.

I Vesterålen møter jeg Dag Arvid Kristiansen, som driver Vesterålspotet. Det er en historie om potetproduksjon i nord, men enda mer om risiko, makt og et matsystem som ikke fungerer slik det burde. Dag beskriver en verdikjede der bonden tar den største risikoen, men sitter igjen med minst. Hvorfor er det slik, og hvordan har vi endt opp her?
Vi snakker om marginpress, kontrakter og hvordan dagligvarekjedene påvirker alt fra pris til maktfordeling. Vi snakker om norsk beredskap og hvor sårbare vi faktisk er når stadig mer av maten vår er avhengig av import. Vi snakker om klima og karbonbinding, og hvordan politiske beslutninger ofte overser helheten i landbruket. Og vi snakker om hvorfor Dag, som mange andre unge bønder, ser seg nødt til å bygge sin egen merkevare for å ta tilbake en del av verdiene som forsvinner i systemet.
Dette er en ærlig samtale om potet, risiko og et system med skjev maktfordeling. En episode som sier mye om hva det vil si å være bonde i Nord-Norge i dag, og hva som står på spill for framtida vår.