Historier Som Endret Norge

Bålet brenner på Galgeberget, og røyken stiger over 1600-tallets Norge. Hva var det egentlig som utløste de mest bestialske forfølgelsene i norsk fredstid?

I denne episoden av Historier som endret Norge hører vi om en av de mørkeste og mest uforståelige epokene i vår historie: hekseprosessene. Sammen med professor i kulturhistorie Ane Ohrvik avdekker vi hvordan uforklarlige ulykker, klimaendringer, frykt for djevelen og behovet for syndebukker fikk naboer til å angi hverandre.
Vi hører om de skjebnesvangre rettssakene: Hvorfor ble den kjente signekjerringen Lisbeth Nypan fra Trondheim brent på bålet, og hvordan mistet Anne Pedersdotter i Bergen all beskyttelse da hun ble enke?

Hvorfor ble jakten på trollfolk ekstra intens i Finnmark? Hvorfor var kvinner ekstra utsatt i Rogaland? Vi hører om strekkbenker, vannprøver og myter om heksesabbater og hamskifte, som gjorde det nesten umulig for de anklagede å forsvare seg.
Hvorfor tok det helt til 1842 før trolldomsloven formelt ble opphevet i Norge? Heksejakten viser hvor raskt et samfunn kan skape fiendebilder, og hvorfor kunnskap om fortellingers makt, kvinnesyn og kildekritikk er like livsviktig i dag

Denne samtalen ble først publisert i Historier som endret Norge 31.oktober 2022.

Gjest er professor i kulturhistorie Ane Ohrivik. Hun skrev sin Doktoravhandling om svartebøker.
Hun har skrevet en rekke artikler og bøker om ritualer, religiøsitet, årshøytider, magi og trolldom, kunnskapshistorie og bokhistorie.

Husk å følg Historier som endret Norge på Instagram.

Programleder: Christian Gilsvik
Gjest: Ane Ohrvik
Musikk og Lyd: Epidemic Sound

Historier som endret Norge er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Bilde cover:
Marleri: Trolldomsprosessen i Salem Av Tompkins Harrison Matteson (1813–1884).
Maleri: Witches going to their Sabbath av Luis Ricardo Falero
/ WikiCommons.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kitty Kielland var ikke bare en banebrytende maler, hun var også en av sin tids mest kompromissløse samfunnsdebattanter. Da teologene krevde at kvinnen skulle underkaste seg mannen, slo hun tilbake med pennen som våpen. Da hun reiste seg i et smekkfullt Studentersamfund for å snakke åpent om kvinners erotiske lengsler, rystet hun Norge. I denne episoden utforsker vi historien om kvinnesakspioneren som nektet å la seg kneble av verken kirken, bohemene eller sin egen bevegelse. Førstekonservator ved Stavanger kunstmuseum, MUST, Inger M. Lund Gudmundson tar oss med bak fasaden til den radikale intellektuelle som kjempet for ytringsfrihet, kjærlighet og retten til å være et helt menneske.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mens 1800-tallets mannlige malere søkte mot storslåtte fjell og nasjonalromantiske fjorder, pakket borgerdatteren Kitty Kielland staffeliet og dro rakt ut i de søkkvåte, blåsende torvmyrene på Jæren. Til tross for kuling, piskende sand og trange rammer for hva en kvinne kunne gjøre, skapte hun et helt nytt uttrykk i norsk kunst og fanget et sårbart landskap i rask endring.

Med oss er førstekonservator ved Stavanger kunstmuseum, MUST, Inger M. Lund Gudmundson. Hun er den eneste i Norge som har skrevet doktorgrad om Kitty Kielland. Til oss forteller hu den fascinerende historien om hvordan en uredd pioner forvandlet mørke myrer til poesi, innledet nyromantikken og ga oss et økologisk blikk på naturen før det var for sent.

Kitty Kielland (1843–1914) var en banebrytende norsk landskapsmaler, spesielt kjent for sine malerier av jærlandskapet, og en aktiv kvinnesakspioner som var med på å stifte Norsk Kvinnesaksforening i 1884. Kielland var kunstneren som trosset stormen og borgerskapets trange forventninger for å løfte et helt nytt norsk kulturlandskap inn i kunsthistorien.

Programleder Christian Gilsvik.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da støvet la seg etter mer enn hundre år med blodige borgerkriger, trådte en ny type dronninger frem i norsk historie. Ekteskap var ikke lenger bare lokale allianser i vikingtidens ånd, men fungerte som bindende fredstraktater og internasjonale broer over Nordsjøen.

I denne episoden av Historier som endret Norge tar vi steget inn i høymiddelalderens Norgesvelde for å utforske hvordan dronningrollen gjennomgikk en dramatisk transformasjon. Vi ser nærmere på hvordan rollen utviklet seg fra dynastiske forsoningsallianser til sakraliserte samlingssymboler og mektige enkedronninger med eget underhold.

Til studio kommer historiker og forfatter Nora Steenberg, forfatter av boken Dronningrekka. Sammen med Nora undersøker vi hvordan disse kvinnene navigerte i et krevende politisk landskap og brukte sitt handlingsrom til å prege både rikspolitikken, lovgivningen og den internasjonale hoffkulturen.

I løpet av episoden blir vi kjent med Margrete Skulesdatter, som havnet i en krevende lojalitetskleme da faren hennes gjorde opprør mot ektemannen kong Håkon Håkonsson. Vi møter Ingeborg Eriksdatter, den danske kongsdatteren som ble hentet ut av et kloster for å bli Norges aller første kronede dronning, og som senere styrte riket med fast hånd som enkedronning. Til slutt ser vi på de skottske prinsessene Margrete Alexandersdatter og Isabella Bruce, som brakte europeisk dannelse, mote og diplomatiske forbindelser til det norske hoffet i Bergen.

Dette er en fascinerende fortelling om makt, diplomati og fremveksten av det norske riket.

Programleder Christian Gilsvik.
Teknisk produsent Christian Konglund.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De fleste kjenner historien om at Harald Hårfagre nektet å klippe seg før Norge var samlet til ett rike. Men hvorfor la han egentlig ut på det ambisiøse prosjektet? Skal vi tro sagaene, står det en modig og selvsikker kvinne bak det hele: Gyda Eriksdatter, som nektet å bli kongens frille før han hersket over hele landet.

I denne episoden av Historier som endret Norge dykker vi ned i vikingtidens maktspill, forhekselser og ekteskapsallianser for å undersøke hvem kvinnene ved Harald Hårfagres side egentlig var, og hvor mye makt de besatt.

I studio har vi Tiktok-stjerne, historiker og forfatter Nora Steenberg, som er aktuell med boken Dronningrekka. Hun løfter de norske dronningene ut av skyggen til kongene og gir dem plassen de fortjener i historiebøkene. Sammen med Nora skiller vi historiske fakta fra Snorres dramatiske eventyrfortellinger.
I løpet av episoden utforsker vi om Gydas krav var det som skapte Norge, eller om hun var en eventyrskikkelse oppdiktet i middelalderen. Vi ser nærmere på Snøfrid Svåsedatter, den samiske kvinnen som forhekset Harald på Dovrefjell, og Ragnhild den mektige, den danske prinsessen som Harald sendte bort alle sine tidligere koner for. Til slutt følger vi linjen frem til Gunnhild Kongemor, vikingtidens mest fryktede og mektige kvinne som styrte landet gjennom sine sønner.

Enten du er historieentusiast eller bare glad i en god fortelling om makt, lidenskap og politisk intrigemakeri, vil denne episoden gi deg et helt nytt blikk på hvordan Norge ble til.

Programleder Christian Gilsvik.
Teknisk produsent Christian Konglund.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Foto cover:
Gyda snakker med kongens sendemenn. Christian Krogh var en av kunstnerne som illustrerte 1899-versjonen av Heimskringla.
Harald Hårfarge og Snøfrid Svåsesdatter. Maleriet som henger på Tofte gjestegård på Dovrefjell.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.